(tilsvarer nesten et lite EM), og oensker Kicking AIDS Out Sekretariatet /nettverket til aa bistaa utoevere og representanter fra landene i Soerlige Afrika under Lekene. Det er kolossalt spennende aa vaere med aa forankre, ogsaa vaart arbeid, paa et slikt innflytelsesrikt nivaa.
Det var jo egentlig ikke dette jeg skulle skrive saa mye om da, men likvel synes jeg det har en viss relevans.. Etter konferansen dro vi til Madikwe nasjonal park (som ligger paa grensen mellom Botswana og South Africa, men eies av South Africa). Vi var litt sene inn i parken, noe som foerte til at vi ikke fikk delta paa 'game drive' med en ranger. Det er ikke lov aa kjoere pa egenhand i denne parken grunnet vanskelige kjoereforhold. Vi tok 'sjansen' og latet som ingenting..Vaar Subaru (4x4) har krefter og vil fremover. Vi saa mange flotte dyr uten guide, men etter 2 timer begynte eieren av lodgen der vi skulle bo aa lure hvor vi ble av. Vi sa at vi ikke fant stedet, noe som ogsaa det var noe sannhet i. Etter middag var det tid for aa legge seg. Kan ikke vaere troett paa safaritur. Soelvi vet alt om dette (Kruger parken for noen aar siden).
Etter noen timer med soevn, saa moettes vi til frokost kl.0500. Tidlig, men de smaa apekattene var allerede oppe og klare for aa smaasmake paa vaar frokost som besto av frukt, juice og kaffe. Apekattene fikk ikke frukt, men vi fik deriomot noen gode bilder av dem paa naert hold. Tiden var inne for aa sette seg i rangeroveren sammen med guide, Mette, Ilona og et ektepar. Jeg satte meg bakerst for aa ha full oversikt. De som har vaert med meg paa disse turene tidligere vet hvor gira jeg blir..Jeg trenger plass til alle retninger. 'Sverre' betyr jo ogsaa den som 'ikke kan sitte stille/den rolige', saa like greit aa gi meg plass med en gang.. Vi startet ganske bra med aa finne en sovende hyene.. Den enset oss nesten ikke..Videre ble det flere og flere dyr i ulike fasonger paa land og i luft, noen var ogsaa ganske mye tyngre og hissigere enn andre. Dette medfoerte selvfoelgelig til at vi i firehjulstrekkeren begynte aa bli mer kjent med hverandre. Jeg satt naermest Vaughn Jackling og kona. Et veldig flott ektepar med gode grunnverdier. Vi snakket om mye, ogsaa apartheid og de positive utsiktene for landet naa. Vaughn var en veldig hyggelig og reflektert kar. Etter hvert maatte vi ogsaa innom temaet 'idrett'. Vi delte vaare hobbier og idrettserfaringer, og det viste seg sanneligen at Vaughn (fra Durban) var Soer Afrika - mester paa 800 m. i 1966 med tiden 1:50.5. Vaughn skulle egentlig ha deltatt i OL troppen som skulle til Mexico i 1968, men siden Soer Afrika ble isloert pga apartheid kunne Vaughn ikke delta. Vaugn sin bestetid paa 800m var 1:47.0, noe som er en supertid ogsaa sammneliknet med 800 m tider i dag. I 2006 vant den soer afrikanske mesteren paa 800 m. med tiden 1:48.01.
Vaughn snakket mye om Peter George Snell, NZL, som deltok i det soer Afrikanske mesterskapet, men som slet med aa slaa Vaughn. Disse to var arge konkurrenter, og det skulle vise seg at Peter G. Snell ble den som fikk muligheten. Vaughn og Soer Afrika fikk ikke delta eks. i OL og andre internasjonale idrettsarrangement. Det fikk Peter. Han loep saa fort at han fikk 3 gullmealjer i OL.. Jeg synes synd paa Vaughn, men samtidig var det en mye viktigere kamp som matte gjoeres i Soer Afrika enn aa delta paa et 'internasjonalt idrettstevne'. Dette var nok ogsaa med aa bidra til aa faa bukt med apartheid. Idretten bidro paa sin maate..Les mer under.
Peter George Snell DCNZM, OBE (born December 17, 1938 in Opunake) is a former New Zealand athlete, now resident in Texas. He had one of the shortest careers of world famous international sportsmen, yet achieved so much that he was voted New Zealand’s "Sports Champion of the (20th) Century". A protege of the great New Zealand athletics coach Arthur Lydiard, Snell is known for the three Olympic gold medals he won. Peter Snell, NZ, 800m/1500m runner, Olympics gold 1960, 64
Alle har vel hoert om Bob Beamon! Et fantastisk hopp.
Olympics 1968, Mexico: Bob Beamon jumped 8.90 m in the long jump, a 55 cm improvement of the world record that would stand until 1991
South Africa was banned from the 1964 Summer Olympics in Tokyo due to the apartheid policies.[1]. This ban effectively lasted until 1992. During this time, some sports people (like Zola Budd and Kepler Wessels) left for other countries in order to compete internationally. Some athletes continued their sports careers in South Africa in isolation, with some starts like women's 400 metres runner Myrtle Bothma running a world record time at the South African championships. Some sports teams toured South Africa as "Rebel Tours" and played the Springbok rugby and cricket teams in South Africa during the isolation period.
I over 30 aar var Soer Afrikanske utoevere utestengt fra internajsonale idrettsarrangementer (1960 - 1992).
Jeg synes samtalene med Vaughn var veldig inspirerende og jeg oensket aa finne ut noe mer om denne mannen og hans prestasjoner. Jeg bare maatte 'google' ham. Et interessant moete med en fin og ydmyk kar som oensker det aller beste for South Africa og alle som der/her. Kona jobbet med spesialpedagogik og var naa nettopp gaat av med pensjon. Begge to var meget interessert i Kicking AIDS Out og positive til 'idrett som virkemiddel'. Faar proeve aa maile denne lile, men store mannen som ikke fikk muligheten og som kunne hatt noen edle medaljer rundt nakken i 1968...
Bilde oeverst til hoeyre: fra venstre ser du kona til Vaughn, meg i midten og Vaughn til hoeyre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar