Idrett i Zimbabwe

Moroij (hvordan har du det?) Ndripo (jeg har det bra)! Maita (takk) (språket er shona - den største folkegruppen i Zimbabwe). Fra 6.-9. desember var jeg og Mette, som jeg jobber sammen med, i Zimbabwe. Vi fløy inn til Harare, hvor vi møtte representanter fra Idrettsforbundet i Zim, og hvor vi hadde møte med UNICEF. Neste dag dro vi videre til Gweru, en bitteliten by tre timers kjøretur fra hovedstaden. Forøvrig et av de kaldeste områdene i landet. Der ble den årlige YES (Youth Education through Sport)-festivalen avholdt, en landsomfattende turnering i håndball, basketball, fotball, volleyball og netball. Det var høy kvalitet i alle idretter, både blant gutter og jenter. Den zimbabwiske idrettstrukturen er forøvrig tuftet på den norske idrettsmodellen. NIF og Idrettsforbundet i Zimbabwe har samarbeidet i ca 17 år. Du kan lese mer om og se på bilder fra festivalen på Kicking AIDS Out siden (se link).

Det er spesielt å være i Zimbabwe nå. Inflasjonen er på opp mot 8000 %. En liten sjokolade koster nå 1,3 millioner zimdollar, - en tykk bunke med sedler... Det er veldig vanskelig å få tak i bensin, og da selvsagt også veldig dyrt. De fleste butikkene er stengt, eller hyllene er tomme. Brød er også blitt vanskelig å få tak i, og er luksus. Jeg snakket med en mor som fikk tak i et brød på veien tilbake til Harare, og visste at barna ville bli overlykkelige når hun kom hjem med dette. Noe å tenke på i disse juletider. Regntiden har heldigvis begynt nå, slik at flere vil få sin egen avling å leve av. Vi kjørte også forbi mange gårder, dessverre i dårlig forfatning. Det meste skjer nå manuelt. Og dette landet er et av de mest fruktbare i regionen.. Vi snakket med mange i løpet av turen, og det er sterke historier som berettes. Folk i Zimbabwe er veldig hyggelige og imøtekommende, og vi fikk mange positive tilbakemeldinger på tilstedeværelsen. Jeg fikk forresten æren av å plante et spesielt tre foran alle 900 som var tilstede :)